Møteveke – Misjonssambandet

Misjonssambandet ynskjer alle velkomne til
møteveke i Leirvik Bedehus førstkomande veke;  
frå f.k.  tysdag  23. – fredag 26.oktober  +  neste søndag   28.oktober,
alle dagar kl. 19.30.
Tidl. Tanzania-misjonær, bibelskulelærar og nå områdearbeidar på Karmøy
JOSTEIN SKARTVEIT er med som talar. 
Tysdag  23.  er foreiningsmedlemene spesielt inviterte,
men møtet  er ope for alle; denne kvelden er  møtet  i Kjellarstova. 
kveldsmat etter møtet.
 Fredag: Utlodning, litt å bita i etter møtet.
 Song:  Onsdag: Kristbjørg og Ove Geir Solsvik
            Torsdag: Salamon Hatlevik/Arnfinn Valen
            Søndag:  Gunnar Ingebrigtsen   
Sjå elles  annonse i Sunnhordland  tysdag og fredag.
Vel møtt! 

RE:START

PROSJEKT

RE:START

STORD INDREMISJON

 

Av og til kan det være nyttig å køyre ein restart. Det hender at PC-en køyrer seg fast og blir treg. Då må vi ta ein restart. Det hender at elektriske komponentar kjem i ulage og verkar på feil måte. Då kan det være at ein blir nøydt for å foreta ein bestemt operasjon for at komponenten skal gå tilbake til sine grunninnstillingar.

Kristent arbeid bør av og til vurdere å ta ein slik operasjon og rett og slett køyre ein restart. Det handlar ikkje fyrst og fremst om å erstatte eller å byte ut, men å gjere naudsynte grep for å bli det ein er meint å være.

Kva er Re:Start?

Styret i Stord indremisjon har vedtatt å starte opp eit heilt nytt prosjekt på Leirvik bedehus. Vi flyttar no hovudsamlinga vår frå sundag kl 17.00 til laurdag kl 18.00.
Re:Start inneheld tre konsept som skal rullere utover hausten annakvar laurdag.
Mange forsamlingar som liknar på vår har hatt stor suksess ved å flytte møtedag til laurdag.

Her er ei lita oversikt på innhald og fokus:

Re:Start Pizza             (15. sept. / 03. nov.)
– varmt fellesskap
– servering
– apell
– lovsong
– underhaldning

Re:Start Lovsong       (29. sept. / 17. nov.)
– varmt fellesskap
– lovsong
– forbønn
– apell
– nattverd
– servering

Re:Start Familie        (20. okt. / 01. des.)
– varmt fellesskap
– apell
– lovsong
– nattverd
– underhaldning
– kveldsmat

 

Alle organisasjonar og verksemder er nøydt for fortløpande å evaluere seg sjølv for å vite om ein er på kurs mot det definerte målet. Stord indremisjon har ein vedtatt visjon som er retningsgivande for arbeidet.

Vi vil byggja  varme, inkluderande kristne fellesskap,
vinna  nye for Jesus og gjera dei til hans disiplar!

Styret har dei siste par åra satsa på omorganisering og fornying av sundagsmøtet. Dette har vist seg å være ein tung og vanskeleg prosess der ein ikkje har lukkast med å trekke til seg naudsynte ressursar. Ein har ikkje klart å skape stort nok engasjement rundt dette og dermed kan ein heller ikkje sei at ein er på veg mot det definerte målet. Ein har fått mange ulike tilbakemeldingar på sundagsmøtet og styret har hatt ei særs vanskeleg oppgåve med å navigere i eit farvatn der våre medlemmer har hatt sprikande synspunkt. Trass i at styret sjølvsagt må ta inn over seg at ein har ei samansett forsamling klarar ein ikkje gjere alle til lags. Noko av styret sitt forvaltningsansvar går ut på å vurdere arbeidet i henhold til den vedtekne visjonen og ta naudsynte val som samsvarar med denne.

No vurderer styret at situasjonen i forsamlinga er såpass prekær at ein ynskjer å ta grep og setje inn eit prøveprosjekt. Ein har ikkje den oppslutninga rundt sundagsmøtet som ein ynskjer. Det er vanskeleg å få folk til å engasjere seg og nokre har gitt klare tilbakemeldingar på kvifor. Styret representerer og eit lite utval av dei ulike synspunkt som er i forsamlinga elles, men ein har likevel klart å einast om at ein er nøydt for å gjere noko med denne utfordringa.

Skal ein klare å skape eit inkluderande kristent fellesskap er det ein del føresetnader for å lukkast. For det fyrste er ein nøydt for å ha eit produkt eller konsept som trekk folk til seg. Når ein har ei samling av folk på same stad, vil det være vårt ansvar å fylle arrangementet med element som samsvarar med visjonen og oppdraget.

 

Korleis byggjer vi?

 

 

 

 

 

 

 

 

Ein kan samanlikne arbeidet vårt med ein bygning. I ein bygning er det nokre bærande konstruksjonar – bærebjelke, søyler o.l. Stord Indremisjon treng gjerne å bli sitt bevisst på korleis ein byggjer bygningen. Mange forsamlingar som liknar på den vi har på Leirvik bedehus har hatt stor suksess med å tileigne seg verktøy og ressursar som har vært med å setje retning på arbeidet.  Her følgjer noko Normisjon og Impuls har hatt stor nytte av i fleire år, og som Stord indremisjon ynskjer skal prege arbeidet og forkynninga vår framover.

5 HENSIKTER

 

 

Det Nye Testamentet viser oss at Gud har hensikter med våre liv som enkeltmennesker og menighetsfamilie. Å være bevisste etterfølgere av Jesus er å ha et bevisst forhold til disse fem hovedhensiktene. Hvert symbol illustrerer en hensikt.

 

Tilbedelse

– et hjerteforhold til Gud

Bibelen forteller at Jesus ønsker å ha et personlig forhold til hvert menneske. Ikke et overfladisk avstandsforhold, men et forhold som berører hjertet. Guds kjærlighet er fullkommen og har ingen betingelser. Hans redningsaksjon ved å sende Jesus, viser oss dette. Vi er elsket for dem vi er, ikke for det vi gjør, og ingen ting kan forandre på det. Guds hjerte banker for oss og Han kaller oss til å elske Ham tilbake. Vi elsker fordi han elsket oss først, (1 Joh 4:19). Alle mennesker er gitt evnen til å elske, men måten vi uttrykker vår kjærlighet på er forskjellig. Gud ønsker at alt ved våre liv skal være uttrykk for at vi elsker Ham. Gjennom det blir hjerteforholdet gjensidig.

 

Fellesskap

– tilhørighet til hverandre

Vi er ikke skapt til å leve livet alene. Guds nye felleskap er ikke et nettverk hvor vi kopler oss av og på når vi måtte ønske. Bibelen bruker tvert imot ordet familie. Gud er vår Far, og det gjør oss kristne til brødre og søstre. Familien er et sted vi hører til uansett hva som skjer. Det er et sted for trygghet, åpenhet, ærlighet og sannhet. Paulus forklarer at vi som kristne er Jesu kropp. Vi hører til hverandre og trenger hverandre for å fungere slik kroppen var tenkt. Det er et sted hvor vi gir og tar imot.

 

Vekst

– å ikke bli stående stille

Det er naturlig for et tre å vokse. Alle vet at planten som først plantes i jorda ikke er ment å forbli plante. Den har potensiale til å vokse seg større, kraftigere og dypere for å bli et tre. På samme måte er det med vår tro. Når vi tar imot Jesus, fødes et nytt liv på innsiden. Dette livet er ment å vokse til å bli en større del av oss. Gud ønsker at vi skal lære å kjenne ham mer og mer, dag for dag. Etter hvert som vi vokser, vil vi få røtter som er dypt festet i Ham, en kraftig stamme som kan stå uansett vær og greiner som kan bære god frukt. Det er alltid nye sider ved Gud å oppdage og lære. Det er derfor vi kan si at vi aldri slutter å vokse som kristne.

 

 Tjeneste

– å gjøre så folk kan høre

Jesus har sagt at vi skal elske hverandre som oss selv. Å vise kjærlighet handler mer om hva vi gjør enn hva vi sier. Ofte er det slik at for at folk skal høre, så må vi gjøre. Jesus viste oss hvordan vi er ment å tjene hverandre. Johannes forteller hvordan Jesus vasket disiplenes føtter. Denne jobben var det kun de med lavest rang blant tjenerne som gjorde, og det ble sett på som en drittjobb. Gjennom å ta deres rolle, gav Jesus oss et ultratydelig eksempel på hva tjeneste er: å sette andre høyere enn seg selv. Som deler av Jesu kropp har også alle kristne blitt utrustet spesielt av Gud for tjeneste i menigheten. Det er denne utrustningen, disse gavene, som kalles nådegaver.

 

 Evangelisering

– å gå ut

Alle mennesker er verdifulle for Gud, det har han vist ved å sende Jesus. Ingenting er viktigere for ham enn at alle skal få høre om hans kjærlighet, og få mulighet til å ta imot. En skjøteledning har ett eller flere kontaktpunkt. For å fungere slik den var tenkt, må den være koplet til en kraftkilde. Da vil den formidle kraft, slik at de som kopler seg på også får en del av det som kommer fra kilden. Vi er kalt til å være med på det som Gud gjør i denne verden gjennom å være slike kontaktpunkt for andre. Vår kilde er Gud og menigheten, men derfra må vi ut i verden slik at andre kan bli tilkoplet.